Den California-baserte banken hadde mistet tiltro i markedet og kundene tømte sine konti i frykt. Tilsammen tok IndyMacs kunder ut 6,6 milliarder kroner siste to ukene, melder Dagbladet. Dette var dråpen for den konkursrammede banken som altså sist fredag ble satt under myndighetenes administrasjon.

Myndighetene i USA har til nå garantert for innskudd inntil 500.000 kroner.

Det er veldig kaotisk i den amerikanske økonomien nå, og også storbankene Fannie Mae og Freddie Mac sliter. Disse bankene har lånt ut eller garantert for hele 5,2 billioner dollar, rundt regnet halvparten av hele boliglånsmarkedet i USA.

De amerikanske myndigetene prøver å redde stumpene ved  å pøse inn enda flere papirpenger. Denne strategien kan funke i det korte løp, men på sikt blir dette bare enda verre og fallet betydelig hardere. Uskyldige amerikanere får svi på skattepungen eller kjenne inflasjonen spise opp verdiene fordi useriøse banker og gitt dårlige lån til tvilsomme låntagere.

Fannie Mae ble etablert av regjeringen i 1938 for å gi flere amerikanere mulighet til å finansiere sin egen bolig, dvs. å gi flere lån til alle som i utgangspunktet ikke har evner til å eie egen bolig. Freddie Mac ble startet i 1970. Tilsammen står de to selskapene som långiver og garantist for hele 5,2 billioner dollar, eller ca. halvparten av totalmarkedet.

I stedenfor å la markedet løse problemene haler nå den sosialdemokratiske amerikanske regjeringen ut krisen og heller ytterligere bensin på bålet. Den endelige smellen er utsatt, for en stund, og ytterligere forstørret etter dette.

Låntagerne må gjøre opp for de forpliktelser de har påtatt seg, om det blir for mye får man ta konsekvensen av egne dårlige valg og gå konkurs. Vi feller heller ikke noen tårer for långivere som har drevet uvettig utlån.

Selvfølgelig er den enkelte låntager som må stå ansvarlig for sine egne låneopptak, og man bør ikke inngå et lån til flytende rente om man ikke tåler noen renteøkninger.

Men et sted må man bo og man ønsker selvfølgelig det beste for seg selv og sine nærmeste. Derfor er det i gode oppgangstider lett å la seg rive med og kjøpe og låne over evnen.

I sosialdemokratiet Norge er det tradisjon for at ingen skal være ansvarlig, ansvaret skal pulveriseres og i den grad noen skal ha noe ansvar så er det gjerne de som ikke i utgangspunktet bør ha noe ansvar.

Bankene er fra før pålagt å vise moderasjon og fraråde krevende og dyre lån, nå ønsker de rødgrønne, som ennå ikke tar noen selvkritikk for nedgangen i økonomien, at også eiendomsmeglere skal pålegges ansvar for å ikke formidle lån som kan være tunge å bære. Både banker og eiendomsmeglere bør selv få stryre sin virksomhet, og staten bør ligge unna.

Som vi har vært inne på allerede er det kun låntager som bør være ansvarlig for sitt lån. Har man ikke råd så la vær. Regjeringens ansvar er å drive forsvarlig politikk, og ikke som idag trykke opp enorme penger for å tilby middelmådige offentlige tilbud. Dette skaper bare inflasjon og økonomisk kaos.

Dermed bommet sjeføkonom Jan Andreassen i Landsbanki  igjen, som igår ventet prisstigning i E24.

Fallet på eneboliger var hele 2,5% mens det på leiligheter var 0,6%. Det samlede prisfallet i boliger var på 0,3% i juni.

Økonomer nettavisen E24 har pratet med forventer økning i leilighetsprisene fremover.

Som vi har rapportert tidligere så sank prisene totalt i mai med 0,6%. Korrigert for normale sesongsvingninger kan dette betraktes som uforandret. Det er ventet et minimalt fall også i juni. Hvor det går deretter er det bred uenighet om i miljøet.

Norsk økonomi går så det suser og det er ventet flere gode lønnsoppgjør i årene fremover. Befolkningsvekst og gode tider øker behovet for flere boliger, og en periode med laber byggevirksomhet til på sikt føre til sterk prisstigning igjen.

Sjeføkonom Jan Andreassen tror 5,75 er rentetoppen. Ytterligere renteøkninger tror han altså ikke på, men når det blir rentenedsettelse er han betraktelig mer usikker på.

(Vi kommer tilbake med mer om junistatistikken når den offentliggjøres imorgen formiddag. Abonnér på vår RSS nyhetsstrøm om du vil være oppdatert på boligmarkedet.)

Du må derimot passe på å følge reglene nøye. Og vær nøye med å innrapportere inntekter til skattemyndighetene, det nytter ikke å holde deler av sannheten skjult. Klart, om du er en uærlig politiker og regjeringsmedlem uten skrupler kan du bare legge deg helt flat og komme med et overfladisk unnskyldning så går du fri. Eventuelt kan du skylde på andre og felle noen tårer. Det går hjem i Norge.

Men for oss vanlige uten makt må man ha orden i sysakene.

Leier du ut over halvparten av boligen og leieinntektene er over kr 20.000,- så vil hele leieinntekten etter fradrag for direkte kostnader være skattepliktig.

Pass på at du sammen med selvangivelsen legger ved eget skjema som heter “Årsoppgjør for utleie av fast eiendom.”

Andre ting du bør passe på er å velge leietager med omhu, og helst ha egen strømmåler på utleieenheten. Har du dekkende forsikring? Og tidsbegrens utleien.

Har du leietagere?

Banken tok ikke høyde i sin vurdering at husleien kunne øke kraftig som følge av kraftige renteøkninger på fellesgjelden.

Nå ettergis endel av gjeldsbyrden. Men på en eller annen måte skal dette dekkes, og da går vel regningen til de andre bankkundene som har ansvarlige lån.

Det kan se ut som regelen er å låne ikke bare opp til pipa, men hele veien opp til skyene. Går det galt så klager man på kunderådgiveren i banken og får andre til å ta regningen.

Har ikke låntagere noe ansvar selv? Burde man ikke selv vurdere sin betalingsevne, totale gjeld og regne litt på “worst case” o.l. før man påtar seg låneforpliktelser?

Eneboliger og delte boliger viser derimot en oppgang på henholdvis 2,5% og 1,4%.

Finn Tveter, direktør i NEF, synes det er vanskelig ut fra dagens flate trend å peke ut noen klar vei videre. Store geografiske forskjeller og forskjellige boligtyper gjør det vanskelig å si noe sikkert.

Norges bank mener likevel at de står godt rustet mot påvirkning fra utlandet i kjølvannet av boligboblesprekken i USA.

Dagbladet skriver blant annet:

Etter at boligboblen sprakk i USA ble bankene der usikre på både egen og andre bankers evne til å håndtere lån. Det førte til økning i rentene og risikopremiene på lån, noe som fikk ringvirkninger i hele bankverdenen - også i Norge.

Nå ser det ut til å roe seg noe, men Norges Bank mener det er for tidlig å si om finansuroen er over. Og selv om uroen skulle avta, må vi regne med at normale påslag for risiko heretter vil være noe høyere enn før. Dermed bør husholdninger og bedrifter være forberedt på at det kan bli dyrere å låne.

Det snakkes nå om rente opp mot 7,5%.

Hvor mye tåler din privatøkonomi?

Eiendomsmeglerselskaper må ha positiv egenkapital, det vil si at de ved negativ egenkapital som følge av tap må hente inn frisk kapital. Nå er det veldig lav egenkapitalandel i mange av selskapene.

Kredittilsynet frykter at den stramme økonomien i mange av selskapene fører til lovbrudd, som f.eks. ved sammenblanding av klientkonto og selskapsøkonomien.